Borte. 

De hugget henne ned,

Uten å felle en eneste tåre. 

Hun var 100 år gammel,

minst 

og vis og lun. 

Røff i barken,

solid. 

Lave armer

som man kunne hvile på. 

Under dem fikk jeg også sitte i fred. 

«Du snakket med Martha-Synnøve under der»

sa de. 

Ja, 

det stemmer. 

Det var bestemor bjørketre 

som lærte meg å snakke med de døde. 

Legg igjen en kommentar