Borte.
De hugget henne ned,
Uten å felle en eneste tåre.
Hun var 100 år gammel,
minst
og vis og lun.
Røff i barken,
solid.
Lave armer
som man kunne hvile på.
Under dem fikk jeg også sitte i fred.
«Du snakket med Martha-Synnøve under der»
sa de.
Ja,
det stemmer.
Det var bestemor bjørketre
som lærte meg å snakke med de døde.
Legg igjen en kommentar