I snødekte landskap,
som glitrer i stjernelyset,
kjenner hun krafta,
under fotsålene,
helt til hun slutter å fryse.
Fem minutter strekker seg
til evig tid,
kjenn han i hjertet,
så blir du fri.
Der sola skinner ved midnatt,
i fjærer dekt med fiskeben,
holder hun pusten,
under vannet,
slik at hun kan bli ren.
Fem minutter strekker seg
til evig tid,
kjenn han i hjertet
så blir du fri.
På mektige fjell,
blant duften av lyng og bjørk,
resiterer hun ordet,
under ekstase,
for hun vet at verden er mørk.
Fem minutter strekker seg
til evig tid,
kjenn han i hjertet
så blir du fri.
På loftet der veggene knaker,
gjennom våkne netter,
venter hun på drømmene,
under kroppen,
helt til sinnet letter.
Fem minutter strekker seg
till evig tid,
kjenn meg i hjertet,
så blir vi fri.
Legg igjen en kommentar