Læstadianersneisen, lærte de meg, er når håret har blitt satt bak med klype, og med en spenne på hver side ved panna. Og med en presis midtskill. 

Forunderlig nok, dagen etter, ser jeg den. Sneisen var på ei lyshåra, strengt kledd, men ung dame. Det lyste Jesus av henne. Og så smilte hun til meg i det hun sa: Så fin sveis du har. 

Legg igjen en kommentar